Dag 57: Oppbrudd

I dag er det fredag, og de første har forlatt Bergen house.

Jeg, Ingeborg og Hanne begynte så klart dagen med frokost i kantina. De siste dagene har vi tatt masse bilder når vi har vært der, bare for å dokumentere. De som jobber der synes nok det er ganske morsomt, og en av dem ga meg faktisk mailadressa si for at jeg skulle sende ham bildene. Må få gjort det en dag. Vi spurte om de kunne lage løk-og-tomat-uttapam(ei slags tjukk pannekake), som vi har hørt er veldig godt, men ikke står på menyen. De har egentlig bare med løk, og dama bak kassa sa at de ikke kunne lage med tomat. Men akkurat da kom pannekakestekemannen forbi, og han ville lage med tomat til oss! Det ble kjempegodt, og han hadde til og med tatt seg på tak og lagt tomatene i mønster, og pynta med grønne blader. Super service de siste dagene her!

Da vi kom oss tilbake til Bergen house begynte folk å tyte ut fra rommene sine med store sekker og reisefeber. Ane Marte, Simon, Camilla og Lise skulle reise til Chennai for å ta fly derfra i morgen tidlig. De to første for å dra til Mumbai, og de to siste for å mellomlande i Mumbai, og reise videre til Thailand. Klemmetid før de satte seg ut i bilen. Vi som er igjen i Bergen house stod på balkongen og vinka da de dro.

En stille dag her i dag. Noen gjør ferdig oppgave, jeg og Kristin pakker og rydder. Har laget en ganske stor haug med ting som skal gis bort til ”Helping hearts”, en veldedig organisasjon vi har besøkt i forbindelse med programmet. Likevel er sekken relativt full, og jeg tror nok jeg blir nødt til å kvitte meg med noe mer av innholdet før jeg drar hjem til Norge. Foreløpig går det greit, men det er ikke alt som er like fristende å ta vare på, både av klær og andre ting.

Resten av dagen har jeg planer om å pakke ferdig, spise en siste masala-dosa-middag i kantina, og slappe av før vi drar til Chennai for å fly til Goa i morgen tidlig. Det blir nok vemodig å dra fra Vellore. Lurer på om jeg kommer tilbake noen gang.

Vi har hatt et helt fantastisk opphold her, og lært utrolig mye både om samfunnet, om helsesystemet, og om livet i India. Vi har sett masse som vi aldri hadde fått sett som turister. Absolutt en opplevelse for livet, og det er virkelig ikke sikkert vi får være med på noe lignende igjen. Sitter igjen med verdifulle inntrykk og kunnskap som vi kommer til å få god bruk for seinere, både som leger og om mennesker generelt. Global helse-programmet til UiB anbefales til alle som får muligheten!

K