Nå har vi forlatt Vellore, og i skrivende stund sitter jeg på et slitent hostellrom på Anjuna Beach i Goa, mens Ingeborg og Hanne er ute på vift.
Lørdag tok vi farvel med Karianne, Marte, Kristin, Albert, Parveen og Mr. Chandrasekar, før jeg, Hanne og Ingeborg satte kursen mot Chennai. Vi hadde god tid da vi kom fram til flyplassen, og bestemte oss for å spise lunch før flyet skulle gå. Mens vi satt og spiste kom det en hyggelig mann fra SpiceJet og fortalte oss at flyet var forsinka, og i stedet for å gå 1400, kom det tidligst til å gå 1730, på grunn av kraftig regnvær. Så dermed var det bare å benke seg, vi hadde heldigvis både data og kortstokk, og fikk da tida til å gå på et vis.
Da vi gikk ned til gaten og stilte oss i kø omtrent tre kvarter før flyet skulle gå, fikk vi plutselig en telefon fra Speed Birds i Vellore, og han sa vi måtte forte oss til gate 2, siden flyet var klart til å gå, og vi var de siste til å komme på. Det viste seg at vi stod i feil kø, og ble i hui og hast losa inn på en buss, som tydeligvis hadde venta på oss i noen minutter. Litt flaut, heldigvis rakk vi det.
Hele flyturen ble jeg sittende og snakke med en indisk prest, som hadde vært i Chennai på konferanse, og reiste med fly for andre gang i sitt liv.
Da vi kom fram til Goa i halv åttetida stod det en sjåfør og venta på oss, som hadde blitt sendt fra gjestehuset i Anjuna Beach – Evershine Guesthouse. Det ble en veldig behagelig biltur. Trafikken i Goa er mye roligere enn i Tamil Nadu, med mye mindre tuting, forbikjøring og i det hele tatt.
Vi ble godt tatt imot av ei hyggelig dame, Sebastiena, som driver gjestehuset. Rommet var kanskje ikke helt som vi hadde sett for oss. Akkurat plass ei smal dobbeltseng, og ei enkeltseng. Badet er lite, og med tynne vegger som ikke går helt opp til taket. Ikke air-condition, den beste fasiliteten er ei vifte i taket. Vi klager ikke, stort sett er jo rommet en plass man skal sove (som kanskje hadde vært mer behagelig med AC i 30 varmegrader), og ikke tilbringe så altfor mye tid ellers.
Gårsdagen tilbrakte vi på stranda. Det er veldig rart å oppleve et så turistifisert område i India, når en er vant til konservative Vellore. Her er det halvnakne hvite mennesker å se hvor enn en snur seg, alkoholreklame og vestlig mat. I tillegg til alle de hvite turistene er Goa et populært reisemål for indere som er interessert i å se på alle de halvnakne. Litt ubehagelig til tider. Fikk da litt farge på kroppen, veldig behagelig å kunne gå i noe som ikke er heldekkende, for eksempel skjørt og singlet, og bikini på stranda. Kyr, fargerike boder, strandselgere, badende hunder og unge og gamle hippier langs hele stranda.
Da vi kom tilbake til hostellet ble vi sittende å snakke med de andre som bor her. Mange hyggelige mennesker, de fleste backpackere som har reist mye rundt, både i India og andre steder. De ville ha oss med på karaoke, men vi var så slitne, at vi takka pent nei. Rart, når en har hatt så tett program såpass lenge, så går lufta liksom ut når en først får litt fri.
Natta på rommet ble varm og klam, jeg og Ingeborg deler den smale dobbeltsenga og et myggnett. Her i Goa er det nemlig malaria, i motsetning til i Vellore, og vi har begynt å bruke myggnettene og malariaprofylakse – Malarone.
I dag tidlig våkna jeg med bankende hodepine. Prøvde å ligge litt for å se om det gikk over, men det gjorde det ikke, og da jeg målte temperaturen viste det seg at jeg hadde 39 i feber. Jeg tror det er malariatablettene som har tatt meg, siden både feber og hodepine er relativt vanlige bivirkninger. Håper det går fort over, for jeg har ikke så lyst til å slutte på tablettene. Goa er det eneste stedet vi skal være der det er malaria, så jeg trenger bare å ta dem i sju dager etter at vi har dratt herfra. Nå sitter jeg altså på rommet, neddopa på paracet og ibux, og håper på det beste. Føler meg mye bedre nå enn før i dag. Ingeborg og Hanne har vært veldig snille, og kjøpt cola, toast og kjeks til meg.
Ønsk meg lykke til med de neste dagene!
K
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar