Andre helgetur – Pondicherry 14-15. oktober

Pondicherry er en herlig by! Veldig vestlig stemning i store deler av byen, selv om det er India.

Lørdagen gikk vi mye rundt i byen for å se og oppleve. Strandpromenaden mot Bengalbukta var utrolig å se, og det virka som det var et populært sted å være – også for indere. Flotte parker, fine butikker og fransk bakeri stod i sterk kontrast til trange markedsgater og trafikkaos – spennende. På markedet kjøpte jeg og Hanne oss indiske te-/kaffekopper i metall, med stor underskål. Planen er å drikke te på indisk vis når vi kommer tilbake til Boalths vei, og kanskje til og med invitere til teselskap! Blomster i håret ble det også – indiske damer har ofte lange blomsterlenker i håret! Fint, og så lukter veldig godt!
I løpet av dagen møtte vi mange norske utvekslingsstudenter! Veldig hyggelige, og de ga oss mange tips til hva vi burde se og gjøre i byen.

Lørdagskvelden slo vi på stortromma og spiste middag på takrestaurant med utsikt rett til havs. Hummer, vin og deilig dessert! Slik mat man aldri kunne tenke seg å bestille på restaurant i Norge – i alle fall ikke på mitt trange studentbudsjett.

Autosjåførene begynner vi å skjønne oss på, og nå pruter vi som bare det, og det funker! Vi blir like stolte hver gang, selv om det mest sannsynlig er overpriset likevel.

Søndag fant jeg, Hanne, Kristin og Ingeborg ut at vi skulle reise litt ut av byen til en plass som heter Auroville. Det er et samfunn som ble stifta på 60-tallet av en del utlendinger som blant annet ville plante skog, og som på mange måter starta sin egen sekt, ute i skogen. Da vi kom dit, etter en tur på motorvei i autorickshaw (da føler man seg litt underlegen i trafikken), gikk vi omtrent en kilometer fra parkeringsplassen til et utsiktspunkt der man kunne se midtpunktet i Auroville – en gigantisk gullglobe som i følge beskrivelsen i Lonely Planet ser ut som noe midt i mellom en gigantisk gullgolfball og et NASA-prosjekt, noe som stemmer! Hele plassen var kjemperar. Munker med to meter langt hår, rare trær, hvite hippier på motorsykler og i det hele tatt. Likevel var det mange av inderne som syntes fire hvite jenter var den største attraksjonen, og vi ble flittig fotografert. Ingeborg måtte til og med skrive autograf! Litt gøy, og til slutt litt irriterende.

”Fransk” cafe igjen til lunch, litt tusling i byen (jeg fikk meg en liten time på egenhånd, noe som var utrolig deilig etter å ha vært sosial 24/7 i to uker – OG jeg så en elefant!) og på strandpromenaden, enda en liten fransk cafe, og buss hjem! Turen starta med at sjåføren vår rygga/kjørte inn i et skilt på en vegg. Huseieren ble sint, og vi måtte punge ut. Ut på tur, aldri sur!

Alt i alt ei strålende helg i Pondi, en by som anbefales på det sterkeste hvis noen skal til Sør-India!

K