Dag 20: MARYAM

Når du tror du har opplevd mye en dag, så skal du ikke være for sikker på at det ikke kommer mer.

Første del av dagen i dag tilbrakte vi på CHAD. Vi fikk gå denne gangen, utrolig nok, inderne kan ikke forstå hvorfor vi ikke vil ta bussen når vi skal så langt som 300 meter. Vi møtte flere pasienter, og fikk en liten innføring i forskjellige bilyder man kan høre på hjertet. Kjempespennende å faktisk så høre, særlig når det er mange av tilstandene som vi nesten ikke ser noe av hjemme i Norge! I stedet for lub-dub, var dagens lyd LUB-k-rrRRRrrr!

Lunch med Roselin i campuskantina er alltid lurt, for hun veit hve de ulike tingene på menyen er, slik at når vi ser noen som spiser noe som ser godt ut, kan vi faktisk kjøpe det! Ris med mange forskjellige chutneyer var veldig godt!

Fødestuene er nok det vi har gledet oss mest til å se her i India, og det var der vi var i dag fra halv to til fem. Vi ble delt inn i grupper to og to, og ble plassert hos hver vår fødende. Skrik og jammer var vondt å se, men også spennende. ”Vår” kvinne var førstegangsfødende, og var nok litt redd i tillegg til smertene. Vi var hos henne i nesten tre timer, og da legen undersøkte henne fant hun ut at det nesten ikke hadde vært noen framgang på sju timer. Hun ble sendt til keisersnitt. Ane Marte og Marte fikk faktisk være med på en fødsel, og det var nok en opplevelse for livet. Legen der skulle prøve å få til sånn at vi får komme en annen dag, i litt mindre grupper, slik at det er større sjanse for å få sett en fødsel. I tillegg skulle hun prøve å ordne så vi får sett et keisersnitt! Utrolig, og håper vi får det til!

Når vi kom tilbake til Bergen house fikk jeg den beste telefonen jeg har fått på veldig, veldig lenge. Min kjære, gode venninne Maryam ringte for å gi meg en god nyhet, og jeg skjønte egentlig hva det var med en gang, selv om jeg ikke helt turte å håpe! Hun har endelig, etter mange års slit, fått oppholdstillatelse i Norge! NÅ SKAL VI SPRETTE CHAMPAGNEN, MARYAM!! Det føltes som jeg mista ti kilo på stedet der jeg stod i gangen på Bergen house, og jeg tror de fleste i huset fikk med seg nyheten ganske kjapt etter at jeg begynte å skrike og gråte og hoppe rundt i pur glede!  Endelig! Dette har vi venta på så lenge at jeg snart ikke har telling på årene lenger!

Alt i alt en opplevelsesrik dag, som jeg ikke kommer til å glemme på veldig, veldig lenge!

I kveld er vi invitert på middag, sammen med leger både fra India og Norge! Tror det blir veldig hyggelig, særlig siden jeg skal bade meg selv i myggspray først!

K