Dag 12: Yoga

Havregraut til frokost kommer til å bli en vinner i Bergen house de neste to månedene. Magen roper hurra for litt fiber å tygge på, og man holder seg mett til lunch klokka ett eller seinere. Karen disker opp – er ikke født kjerringemne for ingenting!

Første del av dagen i dag var vi med på et workshop med forskere fra India og Australia. Spennende, selv om vi følte oss litt malplassert. Ble til og med dyttet inn da de skulle ta gruppebilde, selv om vi bare skulle være med dem en enkelt formiddag. Gratis lunch på IDTRC takket vi ikke nei til, og jeg fikk til og med en liten innføring i indisk mat av vår nye indisk-amerikanske venn. Hun forklarte blant annet hva man skulle spise først og sist, noe som kan være nyttig for en grønn nordmann.

Ettermiddagen tilbrakte vi på CHAD, et sykehus som ligger inne på CMC Campus. De har et enkelt, bra og billig helsetilbud for folk som ikke er så syke at de må inn på selve CMC, eller som ikke har råd til det. I tillegg driver de mobilklinikker som reiser rundt til landsbyer og gir helsehjelp. Vi fikk lytte på en pasient med lungesykdom, og se en HIV-positiv mann med tuberkulose. Spennende og forferdelig på en gang. Sånn er det å være legestudent.

Så kommer jeg til hovedsaken – vi har begynt på yogakurs! Roselin, den ene legen som ”passer oss” her i Vellore har ordna sånn at vi skal ha fire timer, fordelt på to uker, kan vi eventuelt utvide hvis det gir mersmak. Vi tok en auto til byen, og ble vist inn i et stort fint hus, midt i sentrum. Innenfor møtte vi damene som hadde hatt time før oss, og vi skjønte nok at vi ikke kommer til å bli utlært i yoga på fire timer etter at noen av de små jentene viste seg noen kunster. Instruktøren var en myndig mann, som både var en reser i yoga, og hadde minst svart belte i karate. Gøy å få prøve, ble ganske svett, og regner med å bli litt støl i morgen. Neste time er på onsdag, og jeg gleder meg allerede. Håper å lære noen triks som vi kan bruke seinere. Fyren påstod til og med at han kunne kurere kreft, så dette er det bare å følge spent med på!

Middag på Surabi med Ane Marte, Hanne, Lise og Ingeborg. Koselig, og god mat. Bussturen hjem gikk som smurt, vi begynner å bli drevne indere! Liker å tro at brunfargen som sniker seg på i ansiktet gjør at jeg glir litt mer inn i mengden, men har kanskje mine tvil om den saken likevel.

En god natts søvn står for tur, CHAD igjen i morgen, og da skal vi få høre på pasienter med hjertesykdom! Stetoskopet skal forhåpentligvis få prøvd seg ordentlig!

K