Dag 28: Lepra

Roselin henta oss litt tidlig i dag – 0745, og turen gikk til leprasykehus. Lepra er en smittsom sykdom som ikke finnes i Norge lenger, og vi kjenner den kanskje bedre som spedalskhet. Vi brukte hele dagen på sykehuset, og fikk se ulike avdelinger der, alt fra protese- og skoverksted til bofellesskap.
Nervecellene angripes av sykdommen, og hvis den ikke behandles tidlig nok vil de miste noe motorikk, men mest sensorikk – og dermed kjenner de ikke når de skader seg, brenner seg, eller belaster kroppen feil. Øyelokkene kan ikke lukkes ordentlig, samtidig som de ikke kjenner om de får noe i øynene. Fingre og tær ødelegges og ansiktet blir misformet. En grusom sykdom, som jeg egentlig ikke trodde det var så mye av i verden lenger. Myndighetene her i India påstår at den er utrydda i India, men legene på sykehuset sa at de bare her i området fikk inn omtrent tjue pasienter hver måned. Utrolig.

Alle pasientene var veldig imøtekommende, blide og gjestfrie. Vi fikk se de ulike deformitetene de har fått, og det er helt forferdelig å tenke på at dette er en sykdom som lett kan kureres med antibiotika.

Mye stigma er knytta til sykdommen, og tradisjonelt tror mange at de som får det er blitt straffet av gud. De blir stengt ute fra samfunnet, og får generelt vanskelige liv. Ei av damene vi møtte fortalte at hun hadde vært gift og fått barn, og kort tid etter hadde mannen og svigerfamilien sett tegn til at hun hadde sykdommen. Dermed hadde de forlatt henne på et busstopp. Hun hadde bodd på institusjonen i 34 år.  En mann hadde nylig dødd, og han hadde blitt gravlagt på jordet utenfor huset, ikke på kirkegården – det sier litt.

Dagen ga mange inntrykk. Igjen skjønner vi hvor godt vi har det hjemme i Norge.

Alle i Bergen house er sultne og slitne etter en lang dag, og nå sitter vi og venter spent på take-away fra Curry&Hurry. Det blir nok en tidlig kveld i kveld. 

K

(forresten: Hennatatoveringa er nå mørk brun, og lukter stramt og rart. Litt gøy å ha prøvd, men må si jeg ser fram til at den går vekk.)