Det viste seg at det skulle bli en nervepirrende tur, siden også denne sjåføren var litt for trøtt til at det var komfortabelt å være passasjer. Vi fulgte med som smeder i trafikken, og tror hvertfall selv at vi fikk avverga ei ulykke eller to. Sjåføren bare fniste da han skjønte at vi ble redde, og det var fryktelig irriterende. Heldigvis kom vi fram til Mysore like hele, og kunne sjekke inn på Maurya Hotel. Helt greie rom, og hyggelige ansatte.
Lørdagen begynte med kontinental frokost på et hustak. Vi ble anbefalt restauranten av de i resepsjonen på hotellet, og det var tydelig at de hadde en avtale om å samarbeide, siden alle de andre som satt der også var hvite turister med solbriller og Lonely Planet. God frokost var det, og en god start på dagen.
Vi tok turen til palasset som første punkt på programmet, og det var et imponerende byggverk. Store saler, med ekstremt mye, og forseggjorte detaljer i alle kriker og kroker. Glad vi gikk inn! Litt tusling rundt i byen, og så dro vi på spa for å få massasje! Det var en spesiell opplevelse. Varm olje over hele kroppen, og massasje av absolutt alle kroppsdeler (nesten). Da har man prøvd det! Litt behagelig, og litt rart.
Etter spa – shopping. Ny klokka og en ny topp! Nå har jeg fem topper, og det får holde, når man bare skal være i India i noen uker til. Men gøy med noe nytt, når man går med nesten det samme hver eneste dag.
Middagen tok vi på Tiger Trail restaurant, som vi hadde fått anbefalt av de andre som var i Mysore forrige helg. Veldig god mat! Fylte poteter, ostenaan, kylling, lam.. NAM! Og så klart – dessert, som deg hør og bør når man er på helgetur.
Siden vi hadde spist kontinental frokost på lørdag gikk vi for indisk på søndagen. Vi hadde egentlig tenkt å prøve noe de ikke har i kantina på CMC, men på grunn av en veldig pågående og uforståelig kelner, endte vi opp med masala dosa som vanlig (rispannekake med et slags løk- og potetfyll). Godt!
Denne dagen brukte vi mest på marked, og i småbutikker. Mysore er veldig kjent for markedet sitt, som ligger innenfor en slags stor mur. Spennende å se det yrende livet, og at inderne også handler der, det er ikke bare turister med store øyne og kamera, selv om det selvfølgelig er en del av dem også (oss selv inkludert). Markedet kunne tilby alt fra grønnsaker og frukt av alle slag til parfymeoljer og fargerike pulver som de bruker blant annet til den røde flekken i panna (bindi). Vi handla litt forskjellig, både nyttig og unyttig.
Lunchen denne dagen ble inntatt på indisk vis – vegetarian meal på palmeblad. Når man bestiller meal i India får man ris, og mange forskjellige curryer. Alt skal egentlig spises med fingrene, men siden vi er hvite får vi som regel utdelt skje. Jeg synes det er gøy å spise med fingrene likevel, og begynner å få teken på det også. Gøy! På vei hjem fra restuaranten fikk jeg og Hanne kjøpt oss noen freshe plakater til å ha i Boalths vei! Vi gikk også en liten tur innom markedet igjen for å kjøpe bananer. Bananselgeren vi gikk til syntes det var litt rart at vi ville ha bananer som vi kunne spise med en gang, tror nemlig det er vanlig å kjøpe noen som ikke er helt modne, for så å lagre dem hjemme i noen dager, og så spise dem. Han gravde dypt i haugen, og fant noen bitte små, søte bananer som var riktig så gode. Åtte bananer for ti rupees, litt over ei norsk krone, og da ble vi sikkert lurt, som vi som regel blir når vi kjøper noe som ikke har fastsatt pris.
Hjemturen ble omtrent like strabasiøs som turen til, om ikke verre. Sjåføren kunne tydeligvis ikke veien ut av Mysore, og vi kjørte rundt i ring i omtrent en time før vi i det hele tatt kom oss ut av byen. Etter at vi kom ut på noe som så ut som en hovedvei, og vi kom til et kryss, leste ikke sjåføren på skiltene, men tok en sjans, og kjørte selvfølgelig feil. Et kvarter i feil retning, for så å snu, og kjøre tilbake. Fortsatt stum, han bare mumla ”shit” for seg selv, og snakka lavt på tamil. Vi kom oss til Bangalore, og også der klarte han å forville seg inn i selve byen. To timer feilkjøring, før vi endelig fant veien til Vellore. Idiotisk kjøring, både teknisk og med tanke på sikkerhet, i tillegg til at han også denne gangen var trøtt, selv om han nekta for det da vi spurte. Høy indisk musikk på anlegget, og fire smånervøse jenter som satt på. Er glad det er siste helga vi skal på tur med sjåfør, og veldig glad for at trafikken i Norge ikke er som i India, både med tanke på regelverk og holdninger. Vi tok ei god pause på McDonalds, spanderte mat, brus og kaffe på mr. Østers, i håp om at han skulle kvikne til. Kan ikke si at det hjalp veldig, men det var hvertfall verdt forsøket.
Vi kom fram til Bergen house like hele. Ingen sa takk til sjåføren da vi gikk. Egentlig hadde jeg tenkt å fortelle han at han var en forferdelig sjåfør, men jeg beit det i meg (tror nok han skjønte at jeg ikke var helt fornøyd med turen), og har heller klagd til Roselin, som skal si fra til sjefen for sjåførene, og mr. Chandrasekar.
Kjøreturen har lagt en demper på stemningen for skryt av helgetur til Mysore, selv om vi hadde det topp mens vi var der!
K
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar