Dag 1 (og 2): Tusen inntrykk

Denne dagen har vært så lang at det kjennes ut som det er flere uker siden den startet. Jeg skal ta det fra begynnelsen.

Vekkerklokka ringte 0330 i går, torsdag den 29. september. Etter et hyggelig kveldsbesøk av Jens Petter, nattedusj og sommerfugler hadde jeg ikke sovet fått sovet mer enn et par timer. Etter en svært enkel frokost (les: spist seg ut av huset i to uker, og har bare igjen to osteskiver og en brødskalk), forlot jeg og Hanne Boalths vei 10 – med sekk på magen og sekk på ryggen. På bussen møtte vi Ingeborg og Finn Magnus. Sistnevnte var nok et par hakk mer spent enn oss andre, siden han reiser til Tanzania helt aleine. Han er jammen tøff! Morgenbildene fra Flesland viser en spent og ikke helt uthvilt gjeng, som nok hadde hatt en nokså lik morgen og natt som meg selv.  En liten forsinkelse fra Flesland satte ingen stopper på stemningen, siden vi uansett hadde fire timer å gå på i København.

Fra København gikk ferden med Qatar Airways til Doha. Stilige flyvertinner med stramt hår og små røde hatter gjorde turen veldig behagelig, og da vi endelig landa i Doha skjønte vi nok at vi var på vei til en helt annen verdensdel. En (etter min målestokk) ekstrem luftfuktighet og varme, oljesjeiker, damer i nikab, og unger som ikke var særlig vant til  rare lyse nordmenn – uvant, men spennende.

Videre fra Doha til Chennai. Det tynnes ut i rekkene med nordmenn og andre vestlige på flyet. Curry-flymat, kastemerker, sarier – målet nærma seg.

Passkontrollen i Chennai gikk knirkefritt, selv om jeg ikke hadde med bevis på hvor vi skulle bo i Vellore. Til vår store glede stod Dr. Dilip Matai i egen høye person og ventet på oss utenfor, sammen med en sjåfør. De skulle kjøre oss til CMC, en tur på omtrent tre timer. Bussen var varm, beina klamme og hovne, og hodet slitent etter en lang tur. Det var helt utrolig å se ut av vinduet. Selv om klokka var fire om morgenen var det et yrende folkeliv ute i gatene. Vi kjørte gjennom både fattige og rike områder, og så noen av de store forskjellene som finnes i India.

Vi skjønte etter hvert at vi nærma oss CMC, da sjåføren begynte å tute enda mer ivrig enn før, og til nesten alle vi kjørte forbi.  Vellore er en relativt liten by i India, med omtrent fem hundre tusen innbyggere. Gleder meg til vi får sett oss litt mer om i byen. Bergen house på CMC-området er fantastisk. Tror det er det må være et av de fineste husene i hele byen. Fine rom, bad med dusj og do, TV, aircondition – alt vi trenger, og litt til. Føler meg nesten litt bortskjemt, samtidig som det er deilig å ha en plass å være der det er litt pause fra inntrykkene. Kan tenke meg at det blir enda viktigere når vi begynner å være med på sykehuset, og får mange ekstreme inntrykk hver dag.

Resten av dagen i dag har vi sovet, spist deilig indisk mat, handla i College shop, en bitteliten matbutikk på campus og vært på konsert med K. Benny Prasad, verdens mest bereiste artist, med verdensrekord i reising – 250 land på 6 år! Dr. Dilip, ”assistentene hans” og de ansatte på Bergen house tar godt vare på oss.

Dette er det en må kalle to begivenhetsrike døgn, som jeg mest sannsynlig aldri kommer til å glemme. India er et utrolig spennende land, som jeg gleder meg stort til å bli bedre kjent med.

Nå er klokka halv ti om kvelden, og jeg gleder meg til å få meg en god natts søvn, før Dr. Dilip henter oss halv 9 i morgen tidlig.

God natt.