Dag 38: Bryllup igjen

November til januar er bryllupssesong i India, og nå skulle vi på vårt andre bryllup på ei uke. Her går det unna!

Dagen begynte med at jeg og Lise var med Roselin i kirka. Spennende å se hvordan sånt foregår i et såpass religiøst land. Gudstjenesten var oppe i andre etasje i et helt vanlig hus. Der var det en liten sal, med scene og prosjektor. God stemning, selv om jeg og Lise nok ikke var helt enige i alt presten mente, blant annet at man ikke skal se på verdslige filmer, eller høre verdslig musikk. Jeg fikk hilse på familien til Roselin, både mannen Deepak og sønnen Jonathan.

Etter kirka strøk jeg sarien til bryllupet, og så dro jeg, Hanne og Ingeborg til Golden Temple, Vellores eneste turistattraksjon. Vi måtte gå det siste stykket, siden det var veiarbeid, og autoen ikke kunne kjøre helt fram. Det var ikke lange turen, så det var greit. Etter mye om og men fikk vi levert fra oss sko, vesker, mobiler og kamera, i hver sin luke. En vakt prøvde å forklare oss hva som var forskjellen på billettprisene, og det viste seg at inngangen til tempelet var omtrent akkurat der vi stod, men hvis vi ville gå inn gratis, måtte vi først vente en time, og så gå tre kilometer (uten sko). Det var ganske uaktuelt. For 100 Rs måtte vi bare gå en runde på en og en halv kilometer, så vi prøvde oss på det. Etter å ha gått ganske langt i en slags murtunnel, med gitter som den ene veggen, kom vi fram til utgangspunktet, bare på andre sida av gjerdet. Vi kunne gått rett inn, men for 3000 Rs. Indere er rare. Da vi først kom inn til selve tempelet var vi veldig glade for at vi ikke hadde gitt opp. Hele tempelet var dekket av gull, med utrolig mye detaljer i alle kriker og kroker. Fin park rundt, der det til og med var vann i fontenene (noe det er omtrent første gang vi har sett). På vei ut ble vi geleidet inn i alle souvernirbutikkene, men vi motstod fristelsen. Auto hjem igjen, etter en vellykka tur.

Roselin kom klokka fem for å hjelpe oss med påkledningen. Denne gangen skulle hun også være med, og hun hadde på seg en nydelig rosa sari. Gruppebilde igjen, før Road Runneren henta oss. Det var eieren av transportfirmaet som skulle gifte seg med ei av jentene som jobber på IDTRC.

Dette bryllupet var mye morsommere enn det forrige. For det første virka brudeparet glade, i motsetning til sist. Bruden smilte fra øre til øre, og det var mye mer løssluppen stemning blant gjestene. Fotografering sammen med brudeparet er jo obligatorisk, så den var vi gjennom. Bandet som spilte inviterte Simon opp på scena for å spille trommer! Alt er dokumentert på film – utrolig morsomt! Middagen var noe lignende som sist, og veldig god. Høydepunktet kom da vi oppdaga at de hadde popcorn, og SUKKERSPINN!  Ikke mye som skal til for å glede en gjeng med ungdommer fra Norge. Mr. Chandrasekar var ikke så interessert i dette som oss, og geleida oss fort ut av selskapet når alle hadde fått. Vi dro derfra klokka ni, noe vi syntes var tidlig, men som jeg tror mr. Chandrasekar syntes var mer enn seint nok. Bussen kjørte oss hjem etter en vellykka kveld. Vi bestemte oss for å stå opp tidlig, for å dra på seremonien om morgenen.

K