Dag 53: Cooking class

En halv gjeng dro med bussen til LCECU i dag (se slutten av forrige innlegg). Heldigvis var det to svenske jenter som skulle være med oss, så vi ikke så riktig så få ut. En flink ung lege viste oss rundt på warden, og hun var veldig flink til å både sette oss i arbeid med å undersøke pasienter, og til å forklare hva vi så. All behandlingen de gir er så billig og kosteffektiv som mulig, og det er gøy å se at enkle løsninger fungerer overraskende bra. Blant anna så vi en liten baby på bare 1,3 kilo som lå i en slags provisorisk kuvøse, som egentlig så mer ut som et lite telt med ei varmelampe i. Kanskje er det ikke egentlig mer som skal til. Stetoskopet fikk prøvd seg (ikke på babyen vel å merke), og vi fikk se og høre mye spennende.

Dr. Sushil, legen som var med oss den dagen i slummen, viste oss ”the OPD”, eller poliklinikken på LCECU. Vi fikk sitte inne på legekontorene sammen med hver vår lege, mens de undersøkte pasienter. Det meste foregikk på tamil, men jeg var heldig og havna med dr. Sushil sjøl, og han var flink til å forklare og oversette litt. Vi fikk måle noen blodtrykk, noe som var litt vanskelig i et bråkete rom, og med et gammelt slitt apparat. Men gøy å ha prøvd, og god trening. Dr. S sa han trodde pasientene syntes det var veldig stas å bli undersøkt av utenlandske medisinstudenter.

Lunchen var chapattier og parotaer, og alle ble gode og mette. Etter lunch fikk jeg spurt en av legene en del spørsmål om revmatisk hjertesykdom. Har tenkt å bruke noe av det i oppgaven.

Sist vi var på LCECU møtte vi ei veldig søt lita gammel dame i slummen, som vi tok noen fine bilder sammen med. Hanne har fått framkalt et av dem, og satt det i ramme, og vi hadde det med så dr. Sushil kunne gi det til henne. Håper (og tipper) hun blir glad for det.

Innom på IDTRC etter skolen for å ordne litt praktisk (det nærmer seg avreise fra Vellore!), og så hjem til Bergen house.
Etter et par timer her dro jeg, Hanne og Ingeborg på cooking class hos ei dame vi hadde blitt tipsa om av ei av de svenske utvekslingsstudentene. Vi har egentlig tenkt hele tida at vi skulle få det til, men tida flyr når en tror en har mye av den, og nå er det allerede siste uka. På tide at vi fikk ut fingeren.

Vi tok auto, selv om det ikke var særlig langt, for da er det lettere å finne veien. Vi ble tatt imot av ei koselig dame, og svigerdatra hennes. De bodde i et stort flott hus like utenfor CMC campus, og det viste seg at begge barna hennes hadde studert på CMC, og en av dem jobba der fortsatt. Hun hadde noen søte barnebarn som vi også til en viss grad ble kjent med, særlig tre år gamle Maja. Hun skrev flittig på et tegnebrett, og syntes nok det var moro med besøk.

Vi fikk være med på å lage en kyllingcurry, stekte ”lady fingers” (en grønnsak som jeg håper det går an å oppdrive hjemme i Norge) og stuffed parata. Veldig gøy, og UTROLIG god mat. Tror det er det beste måltidet jeg har hatt i India. Satser på at jeg er et naturtalent og får det bra til på første forsøk på egenhånd. Skal hvertfall prøve. Se opp for invitasjoner!

K