Formiddagen fri – og jeg brukte den på lese bok, etter å ha hatt en passelig sein frokost i kantina. Deilig. Har begynt å ”Slumdog Millionaire”, apropos India. Godt med ei lettlest og morsom bok, måtte ha litt pause fra Salman Rushdie, som jeg egentlig leser.
Om ettermiddagen besøkte vi en landsby ikke langt fra Vellore. Vi ble kjørt nesten fram med bussen, og måtte gå det siste stykket. Vi vassa først oppover elva et stykke, før vi gikk innover, over jorder, gjennom bananplantasjer, forbi små gårder, over enda ei elv, og ned bratte skråninger, og endelig kom vi fram til den lille landsbyen vi skulle besøke. Her bodde folk for det meste i jordhytter, men noen hadde betonghus også. Litt rart å se hvor enkelt folk lever – og likevel har nesten alle parabolantenne. Vi møtte lederen for landsbyen, en gammel mann, som hadde arva oppgaven fra sin far, og tok alle viktige beslutninger i landsbyen. Barna syntes det var gøy med rare, høye, hvite folk med kamera, og vi ble fort populære.
Vi ble invitert på mat hos en familie, og inne i hytta satt vi på gulvet og spiste fra palmeblader med hendene. Vi var glade vi hadde øvd i nesten sju uker, ellers kunne det blitt flaut! Ris, en brun klump, som også var en slags ris, forskjellige currier og ”potetsalat”. God mat, og veldig gjestfrie mennesker.
Da vi skulle gå hjem hadde vi forventa å måtte gå et godt stykke, siden vi hadde gått så langt for å komme dit. Men det viste seg at vi egentlig bare hadde gått en lang runde, og Roadrunneren stod og venta på oss kanskje hundre meter fra landsbyen. Så lurt kan man bli.
K
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar