Tidlig på’n, ble henta av mr. Chandrasekar klokka 7, for å kjøre til et tuberkulosesykehus som ligger i staten Andra Pradesh, et godt stykke fra Vellore. Roselin hadde skremt oss med at det tok fire til seks timer å kjøre, og alle var godt forberedt til en lang biltur, med både musikk, bøker og kjeks. Da bilene kom viste det seg at den ene sjåføren var den samme som kjørte oss til Mysore. Jeg hadde heldigvis sikra meg en plass i den andre bilen. Det er utrolig hvor mange personer inderne synes det er behagelig å være i en vanlig personbil. I bilen var vi tre i forsetet, tre i baksetet, og tre i bagasjerommet, på benker på sidene. Egentlig hadde mr. Chandrasekar lyst til å ha inn en til i baksetet, men det ble ikke noe av. Jeg satt foran, og fikk beskjed om å sette meg bak, slik av Simon kunne sitte foran. Prøvde å formidle til han på en pen måte at jeg likså godt kunne sitte foran som Simon, men tror han skjønte at jeg ble litt irritert.
Turen gikk fint, og vi brukte bare nesten fire timer før vi var framme, selv om mr. C sa at det bare skulle ta to. Etter en kort introduksjon og et etterlengta dobesøk, skulle vi få en ”snack” og en kopp kaffe, siden det var litt tidlig å spise lunch. Dette viste seg å være et stort måltid i seg selv, med hvetekake, nudler, banan, kake, toast og kaffe.
Vi ble vist rundt på de forskjellige avdelingene, og på området. Alt var åpent og luftig, og det så ut som det hadde vært kjempefint som nytt, selv om det var slitt nå. Vi møtte mange pasienter med tuberkulose. De fleste av dem var nok smittsomme, og de er ikke isolert, slik de ville vært i Norge. Er ikke nervøs for at vi ble smitta, og hvis vi har blitt det, så blir det fanga opp av Helse Vest når vi kommer hjem, siden alle medisinstudenter må testes etter å ha vært på sykehus i utlandet.
Forelesning om TB var interessant, men mye av det har vi hørt før.
Lunchen fikk vi i forelesningssalen. Biryani, kylling, grønnsaker og egg.
Siden Sven var med oss denne dagen, hadde vi endelig en med litt autoritet, og samme interesser som oss, nemlig å komme hjem før natta. Derfor så vi ikke absolutt alle avdelingene og fasilitetene på sykehuset, som vi sikkert hadde gjort hvis vi var her på egenhånd. Blant annet droppa vi biblioteket, for som Sven Gudmund sa, ”a library is a library”.
Bilturen hjem gikk også fint, og vi var hjemme før klokka var sju! Godt fornøyd!
Rava masala for første gang til middag i kantina. Ny vri på pannekake med greier inni, og det var helt kurant.
Før leggetid tok jeg, Hanne og Ingeborg oss en runde Bananoramas, som er et Scrabblelignende spill som Lise har med seg hit. Gøy!
KTidlig på’n, ble henta av mr. Chandrasekar klokka 7, for å kjøre til et tuberkulosesykehus som ligger i staten Andra Pradesh, et godt stykke fra Vellore. Roselin hadde skremt oss med at det tok fire til seks timer å kjøre, og alle var godt forberedt til en lang biltur, med både musikk, bøker og kjeks. Da bilene kom viste det seg at den ene sjåføren var den samme som kjørte oss til Mysore. Jeg hadde heldigvis sikra meg en plass i den andre bilen. Det er utrolig hvor mange personer inderne synes det er behagelig å være i en vanlig personbil. I bilen var vi tre i forsetet, tre i baksetet, og tre i bagasjerommet, på benker på sidene. Egentlig hadde mr. Chandrasekar lyst til å ha inn en til i baksetet, men det ble ikke noe av. Jeg satt foran, og fikk beskjed om å sette meg bak, slik av Simon kunne sitte foran. Prøvde å formidle til han på en pen måte at jeg likså godt kunne sitte foran som Simon, men tror han skjønte at jeg ble litt irritert.
Turen gikk fint, og vi brukte bare nesten fire timer før vi var framme, selv om mr. C sa at det bare skulle ta to. Etter en kort introduksjon og et etterlengta dobesøk, skulle vi få en ”snack” og en kopp kaffe, siden det var litt tidlig å spise lunch. Dette viste seg å være et stort måltid i seg selv, med hvetekake, nudler, banan, kake, toast og kaffe.
Vi ble vist rundt på de forskjellige avdelingene, og på området. Alt var åpent og luftig, og det så ut som det hadde vært kjempefint som nytt, selv om det var slitt nå. Vi møtte mange pasienter med tuberkulose. De fleste av dem var nok smittsomme, og de er ikke isolert, slik de ville vært i Norge. Er ikke nervøs for at vi ble smitta, og hvis vi har blitt det, så blir det fanga opp av Helse Vest når vi kommer hjem, siden alle medisinstudenter må testes etter å ha vært på sykehus i utlandet.
Forelesning om TB var interessant, men mye av det har vi hørt før.
Lunchen fikk vi i forelesningssalen. Biryani, kylling, grønnsaker og egg.
Siden Sven var med oss denne dagen, hadde vi endelig en med litt autoritet, og samme interesser som oss, nemlig å komme hjem før natta. Derfor så vi ikke absolutt alle avdelingene og fasilitetene på sykehuset, som vi sikkert hadde gjort hvis vi var her på egenhånd. Blant annet droppa vi biblioteket, for som Sven Gudmund sa, ”a library is a library”.
Bilturen hjem gikk også fint, og vi var hjemme før klokka var sju! Godt fornøyd!
Rava masala for første gang til middag i kantina. Ny vri på pannekake med greier inni, og det var helt kurant.
Før leggetid tok jeg, Hanne og Ingeborg oss en runde Bananoramas, som er et Scrabblelignende spill som Lise har med seg hit. Gøy!
K
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar