Chandrasekar stod på døra til avtalt tid, og vi kunne sette kursen mot flyplassen i Chennai, og Kerela. Turen gikk fint, jeg og Chandrasekar hadde en hyggelig samtale store deler av veien, og vi snakka blant anna om bryllupsskikker i Norge, hinduguder og familiene våre. Tror han er veldig fasinert av hvordan det norske samfunnet fungerer, selv om jeg ikke tror han ser helt for seg hvordan det er.
Flyplassen var ikke veldig full av folk, og det gikk veldig greit å komme seg gjennom kontrollen. Stemningen var litt avmålt, siden det var en veldig trøtt gjeng som satt der i en krok for seg selv. Den andre grunnen var at stakkars Ingeborg hadde blitt syk (igjen!), og ikke kunne være med. Hun var nok en av dem som absolutt hadde gleda seg mest til denne helga. Kjedelig.
Flyet landa i Kerela rundt klokka 9, og utenfor flyplassen stod bussen som skulle hente oss, og kjøre oss til husbåten, der vi skulle tilbringe det neste døgnet. Omtrent to timer i bil, og for en gangs skyld med en strålende sjåfør, og uten det voldsomme trafikkaoset som vi begynner å bli vant til i Tamil Nadu. Det kan virke som om Kerela har noe mer ordna former i trafikken, noe som absolutt går helt greit.
En liten båt tok oss ut til husbåten, som var veldig mye finere enn jeg hadde sett for meg. To etasjer og fine rom med aircondition og bad (med trykk i dusjen!). I første etasje var det spisestue, og oppe sofaer, og en slags stor madrass i sola. Jeg hadde sett for meg noe litt mindre primitivt enn ei stråflåte, og ble veldig positivt overraska. De som jobba der var veldig hyggelige, og servicen var upåklagelig. Luksusmat til hvert måltid! Ingenting av maten var særlig sterk, så det virka som om de var vant til vestlige turister. Vi fikk til og med vanlige eggepannekaker til frokost, noe som heva stemningen enda et par hakk!
Det beste med hele turen var utsikten. Backwaters er et nettverk av elver og innsjøer, med rikt dyre- og planteliv. De er flittig besøkt av turister, og i nesten alle retninger kunne man se de karakteristiske husbåtene. Noen av gjestene var mer høylytte enn andre, og noen ble enda litt mer høylytte da de fikk se en båt full av hvite jenter, derav noen i singlet og shorts. Ikke et velkjent syn for indiske menn.
Etter å ha kjørt ei god stund stoppa båten ved en liten kiosk, som lå midt ute i ingenting, og det var tydelig at turistene var hovedmarkedet. De solgte sjokolade, potetgull, brus, kokosnøtter og litt andre småting. Jeg kjøpte meg ”Godfather”-korststokk, med masse blinkende smykker bakpå kortene. Noe sier meg at det ikke er ekte vare, men hva gjør vel det. Kokosnøtt (sånn grønn med sugerør) var litt nedtur, men gøy å ha smakt.
Om kvelden var det veldig fint lys, og det var gøy å se solnedgangen. Det eneste problemet med at sola forsvinner, er at insektene våkner, deriblant myggen. Tror alle ble nærmere oppspist av mygg, men vi var enige om at det var verdt det. Hadde en koselig kveld, med ”Kortskalle” (et spill), vin og god stemning.
Om morgenen var jeg og Hanne de eneste som kom seg opp for å se soloppgangen halv 7. Spesielt å se, det er ikke ofte en får med seg akkurat øyeblikket når sola titter fram. Hanne syntes det hadde passa fint med ”Har en drøm” av Jørn Hol der vi stod, og det kan jo alltids ordnes, når man er på tur med en korsanger. Tror jeg vekte noen andre på båten i forsøket, litt må man jo ofre for kunsten.
Båtturen var det mest behagelige jeg har vært med på, hvertfall i løpet av de seks ukene vi har vært i India. Det anbefales på det sterkeste, hvis noen skal til India noen gang. Jeg har navnet på båtselskapet, tror det het noe sånt som Lakes and Lagoons, men det kan jeg sjekke opp hvis noen er interessert. Har nemlig blitt advart mot å bare hoppe på, siden det visstnok er mange useriøse aktører. Vi var veldig heldige, og skylder en stor takk til Joseph på IDTRC, som fiksa hele turen for oss!
Restituerte og fine ble vi igjen henta med buss søndag morgen, og kjørt tilbake til Cuchin, byen der flyplassen ligger. Hotellet var veldig fint, men standarden min har sunket betraktelig ettersom ukene har gått, så jeg tror jeg snart skal slutte å uttale meg om hva som er fint og ikke. Det var i alle fall helt reint, og da er jeg stort sett fornøyd. Vi tok ei ferje ut til bydelen Fort Cuchin, som er det mest turistifiserte området i Cuchin. Vi så de kjente fiskenettene på stranda, handla litt på marked og i småbutikker, satt på tekafé, og gikk på fin restaurant. En veldig behagelig dag!
Mandag morgen stod vi tidlig opp, og dro til togstasjonen. Det gikk overraskende greit å finne rett perrong, og å komme seg på toget. Jeg og Hanne var storfornøyd med å ha en benk for oss selv, med vindu ut, og gardin foran. Det føltes litt som å sitte i ei sånn hytte vi pleide å lage når vi var må, med kjøkkenstoler og pledd. Det var mange folk med toget, men vi var litt skjerma inne på airconditionavdelinga. Vi syntes det var kjempevarmt selv med AC, mens inderne satt med skaut og ørevarmer. Termostaten er nok ikke helt likt skrudd sammen. Å ta toget var en opplevelse i seg selv. Menn løp fram og tilbake med kaffe, ”tomatersoop”, ”baterwattles”, ”chaichaichai”, sjokolade og andre snacks. Vi fikk servert både lunch og middag, og var i alle fall ikke sultne på turen. Vi var ramme i Vellore klokka ni om kvelden, etter mange timer med lesing av indiske blader, kabal, fotografering og musikk på øret. Da vi kom til Bergen house overrakte jeg og Hanne gava vi hadde kjøpt til Ingeborg i Cuchin, nemlig tre fargerike skap/skuffeknotter. De andre syntes det var ei rar gave, kan ikke skjønne hvorfor!
Denne helga har absolutt vært et høydepunkt!
K
(PS: Det er første helga jeg ikke har vært med på Via Vitae-samling etter at jeg begynte i koret! Veldig rart å ikke være med, selv om jeg hadde det kjempebra på tur. Hørte gjennom masse gamle opptak på turen, og gleder meg veldig til å dra til Stavanger på nyåret! Soundtrack til blogg-skriving i dag er selvfølgelig nye konsertopptak fra fredag!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar